Hva er migrene

Migrene er en lidelse som kjennetegnes av kraftig og tilbakevendende hodepine og som vanligvis følges av andre symptomer som kvalme, oppkast og følsomhet for lys og lyd.¹

Noen får også andre migrenesymptomer som svimmelhet, følsomhet overfor visse lukter, endret smak, diaré samt rennende nese og øyne.

Lengden på migreneanfallene varierer også. Du kan ha et migreneanfall som varer i noen timer eller i flere dager.² Noen ganger kan migreneanfallene komme sjelden eller bare en gang iblant, for eksempel med noen måneders eller års mellomrom,³ eller du kan få migreneanfall oftere.⁴

Om lag 90 % av alle med migrene får moderate til kraftige smerter, og rundt tre fjerdedeler synes det er vanskelig å gjennomføre daglige gjøremål som å dusje, trene eller jobbe når de har anfall. For om lag én tredjedel er symptomene på migrene så kraftige at de blir sengeliggende mens anfallet pågår.⁵

Hvor vanlig er migrene?

Migrene rangeres som den tredje mest utbredte lidelsen på verdensbasis etter spenningshodepine.⁶ Den rammer rundt 12 % av alle voksne i den vestlige delen av verden, forekommer hos alle aldre og oppstår vanligvis i tidlig voksen alder.

Migrene forekommer generelt oftere hos kvinner enn hos menn, og det er flest rammede i alderen 25 til 55 år. Om lag 2 % av den generelle befolkningen har kronisk migrene med hodepine i minst 15 dager per måned.⁷

Hva er hodepine og hva er migrene?

Til tross for hva enkelte tror er ikke migrene og hodepine det samme. Se på videoen og få en bedre forståelse av hva migrene er og hvordan migrene kan påvirke hverdagen, i tillegg til symptomer på og triggere til migrene.

Årsaker til migrene

Det forskes for å finne ut nøyaktig hva som forårsaker migrene. Det antas at migrene skyldes en forstyrrelse i sentralnervesystemet. fMRI-skanninger viser at tilstanden påvirker hjerneaktiviteten. Migrene forårsaker også forbigående endringer i nevrotransmittere, nerver og blodårer i hjernen.⁸

Studier tyder på at migrene også er en sammensatt genetisk tilstand.⁹ Det er vanlig at personer med migrenediagnose har andre familiemedlemmer med tilstanden.

Migrenetriggere

Alle opplever migrene forskjellig, men det finnes noen felles triggere som kan fremkalle anfall hos enkelte.

Hva som utløser migrene kan endre seg med alderen og avhengig av hvilke legemidler du tar mot migrenen. Folk har ofte én eller flere triggere som utløser migreneanfall.¹⁰

Eksempler på vanlige triggere er:

• Alkohol

• Koffein

• Trening

• Visse matvarer, f.eks. sjokolade, sitrusfrukter, nøtter, natriumglutamat

• Varme

• Hormoner, f.eks. menstruasjon

• Sterkt lys

• Trøtthet

• Nakkesmerter

• Dehydrering

• For lite mat

• Parfyme

• Sex

• Søvnforstyrelser

• Sove lenge

• Nikotin og røyking

• Stress

• Visse værforhold, f.eks. fuktighet, lufttemperatur

Det kan hende visse ting utløser migreneanfall hos deg. Det kan hjelpe å være oppmerksom på potensielle triggere, slik at du kan prøve å unngå dem.

Noen synes også det er nyttig å skrive ned hva som trigger migrenen for å bruke notatet når de snakker med legen [lenke til: Snakk med legen] om migrenen og når de skal få en migrenediagnose.

Migrenediagnose

Mange med migrene oppsøker ikke legen, og for dem som gjør det er migrene ofte underdiagnostisert og underbehandlet.¹¹

Hvis du har symptomer på migrene, bør du snakke med legen om det for å få en migrenediagnose.

For at du skal få behandlingen du trenger, er det viktig å være så tydelig som mulig på hvordan du opplever migrenen, inkludert hvilke symptomer du har og hvor kraftige de er.

Det kan være nyttig å skrive en migrenedagbok for å få oversikt over symptomene før legetimen. Dermed kan du beskrive tydelig hva du opplever og gi legen et mer presist bilde av problemet.

Hva kan du få ut av en diagnose

Det finnes ikke en spesifikk migrenetest som kan brukes til å diagnostisere migrene.¹²

I stedet stilles det en diagnose på migrene basert på en rekke medisinske kriterier for å avgjøre hvor kraftige symptomene er.

Legen vil vanligvis prøve å forstå nøyaktig hvilke symptomer du har, hvor lenge de varer, hva slags smerter du har og i hvor stor grad symptomene påvirker hverdagen din.

Legen kan stille deg spørsmål som bidrar til å stille migrenediagnosen, slik som:

• Om hodepinen følges av kvalme

• Om du også blir følsom for lys og lyd

• Om hodepinen er kraftig nok til å hindre deg i å utføre vanlige gjøremål

• Om smerten er pulserende eller stikkende

• Om smerten er konsentrert til den ene siden av hodet

Det finnes ingen rette eller gale svar på disse spørsmålene, og du skal bare prøve å svare så ærlig du kan på hvordan du opplever symptomene på migrene.

Legen kan også undersøke deg fysisk, og blant annet teste refleksene dine, koordinasjonen og sjekke synet ditt.

Få hjelp med migrenen

Det kan hende legen vil henvise deg til spesialist, for eksempel nevrolog, for videre utredning. Legen kan anbefale diagnostiske tester, som CT-undesøkelse eller MRI-undersøkelse.¹³ Slike brukes imidlertid bare i svært alvorlige tilfeller.

Siden migrene er en langvarig lidelse, kan legen gi deg en oppfølgingstime for å se om foreskrevet behandling fungerer eller følge med på endringer i migrenesymptomene.
Forskning viser at forebyggende behandling og spesifikke legemidler til migrene kan ha effekt for å kontrollere migrenesymptomer. Det er derfor viktig å snakke med legen om migrene, slik at du kan få riktig behandling for lidelsen.

Ta migrenetesten

Hvis du er usikker på om du har symptomer på migrene eller noe annet, bør du ta migrenetesten. Dette stiller ikke en diagnose på migrene, men du kan lære mer om lidelsen.