Vanlige spørsmål om migrene

Migrene blir ofte feiltolket som bare en skikkelig kraftig hodepine. Selv om vi ikke vet hva som forårsaker migrene, så vet vi at migrene er en nevrologisk lidelse som påvirker nervesystemet ved å forårsake forbigående endringer i de kjemiske stoffene, nervene og blodårene i hjernen.^1-4

Migreneanfall varierer fra person til person, og hvordan du opplever dem kan også variere eller endre seg over tid. Du kan ha et migreneanfall som varer i noen timer, eller det kan pågå i flere dager.¹ Hos noen kommer migreneanfallene sjelden og det kan gå flere måneder eller år mellom hver gang, mens andre har migreneanfall hyppigere.² Derfor kan det være vanskelig å gjenkjenne og håndtere migrene.¹

Et migreneanfall føles vanligvis som en intens, pulserende hodepine, som regel på den ene siden av hodet.³ Du kan bli kvalm og/eller følsom for lys eller lyd.³ Migrenens påvirkning avhenger av hvor kraftige og hyppige anfallene er, og for enkelte kan migrene sette dem helt ute av spill, slik at de tvinges til å gå glipp av mye i hverdagen.^2,3

Les mer om hva migrene er.

Referanser

1. The Migraine Trust. More than 'just a headache'. https://www.migrainetrust.org/about-migraine/migraine-what-is-it/more-than-just-a-headache/ [Sist åpnet: juni 2021]

2. Headache Classification Committee of the International Headache Society (IHS). The International Classification of Headache Disorders, 3rd edition (beta version). Cephalalgia. 2013; 33: 629–808. Også tilgjengelig på https://www.ichd-3.org/1-migraine/ [Sist åpnet: juni 2021]

3. NHS Choices. Migraine. http://www.nhs.uk/Conditions/Migraine/Pages/Introduction.aspx [Sist åpnet: juni 2021]

4. Migraine Research Foundation. Migraine fact sheets. http://migraineresearchfoundation.org/about-migraine/migraine-facts/ [Sist åpnet: juni 2021]

Mange som er hardt rammet av migrene ønsker bare å få vite hvordan man kurerer migrene, og derfor kan det være vanskelig å få høre at den foreløpig ikke kan kureres. Det finnes imidlertid en rekke forebyggende behandlinger, enten du har episodisk migrene (opptil 14 dager med migrene i måneden) eller kronisk migrene (15 eller flere dager med migrene i måneden).¹ Migrene er en sammensatt og svært individuell lidelse, noe som innebærer at det varierer hvilke forebyggende behandlinger som kan tilbys, og effekten av dem er også forskjellig fra person til person.²

Selv om du kanskje ikke blir kvitt migrene helt, finnes det også akutt behandling som lindrer symptomene,² i tillegg til forebyggende legemidler som kan redusere hyppigheten, intensiteten og/eller varigheten til migreneanfall. Det første du vanligvis må gjøre for å håndtere migrenen, er å prøve å identifisere og unngå, hvis det lar seg gjøre, migrenetriggere.^2,3

Les mer om behandling av migrene.

Referanser

1. Katsarava Z, Buse D, Manack A, Lipton R. Defining the differences between episodic migraine and chronic migraine. Current Pain and Head Reports 2012; 16: 86-92

2. MacGregor EA, Steiner TJ, Davies PTG. British Association for the Study of Headache Guidelines for All Healthcare Professionals in the Diagnosis and Management of Migraine, Tension-Type, Cluster and Medication-Overuse Headache Writing Committee: 3rd edition (1st revision); approved for publication, September 2010. https://www.bash.org.uk/wp-content/uploads/2012/07/10102-BASH-Guidelines-update-2_v5-1-indd.pdf [Sist åpnet: juni 2021]

3. NHS Choices. Migraine – Prevention. http://www.nhs.uk/Conditions/Migraine/Pages/Prevention.aspx [Sist åpnet: juni 2021]

Det finnes to kategorien med behandling av migrenehodepine, og legen kan fortelle deg hvilken som passer best for deg:^1,2

Akutt behandling (slik som smertestillende og kvalmestillende legemidler) tas under et migreneanfall for å lindre hodepinen og andre symptomer knyttet til migrene.

Forebyggende behandling tas regelmessig, også når du ikke har migreneanfall, for å forebygge migrenen før den starter.

Les mer om hvordan migrenehodepine kan behandles og ulike typer migrenebehandling her.

Referanser

1. The Migraine Trust. Medication. https://www.migrainetrust.org/living-with-migraine/treatments/medication/ [Sist åpnet: juni 2021]

2. Pringsheim T, Davenport W, Mackie G, et al; Canadian Headache Society Prophylactic Guidelines Development Group. Canadian Headache Society guideline for migraine prophylaxis. Can J Neurol Sci. 2012; 39(2 Suppl 2): S1–59.

Det kan være effektivt å bruke legemidler under et migreneanfall for å kontrollere symptomene, men dette passer slett ikke for alle. For enkelte er det viktig å stanse migreneanfall før de starter for å kunne få kontroll, spesielt dem som har ofte eller langvarige migrenesymptomer.¹

Hvis du lever med migrene, så vet du så altfor godt hvor smertefullt og hemmende det kan være. Det å redusere hyppigheten, intensiteten og/eller varigheten til migreneanfallene, kan derfor bety at du går glipp av mindre og får mer tid til å leve livet slik du ønsker.

Les mer om hvordan du kan forebygge migrene og håndtere migrenen bedre her.

Referanser

1. Pringsheim T, Davenport W, Mackie G, et al; Canadian Headache Society Prophylactic Guidelines Development Group. Canadian Headache Society guideline for migraine prophylaxis. Can J Neurol Sci. 2012; 39(2 Suppl 2): S1–59.

Når du lider av langvarige migrenesymptomer, er det viktig å vite hvem du kan vende deg til for å få hjelp. De fleste vil nok kontakte fastlegen sin først. Du bør bestille time hos fastlegen din hvis du har ofte eller kraftige migreneanfall.¹ Du bør også dra til fastlegen hvis du har ofte migreneanfall, ettersom forebyggende behandling kan være en mulighet.¹

Noen fortsetter å gå til fastlegen for å håndtere migrenen, mens andre synes det hjelper å gå til en migrenespesialist, altså en lege med spesialfelt innen nervesystemet, deriblant håndteringen av hodepinelidelser.

En slik lege kalles nevrolog eller hodepine- eller migrenespesialist. En nevrolog har mye erfaring innen ulike hodepinelidelser, og vil kunne fortelle deg om anfallene skyldes migrene. Spesialisten vil deretter hjelpe deg med å forstå hvordan du kan forebygge migrene og kontrollere migrenesymptomer. Hodepinespesialister er eksperter på de ulike typene migrenebehandling, deriblant nye behandlinger som måtte dukke opp. De vil foreta en grundig vurdering av legemidlene du bruker nå, og hjelpe deg med å sette opp en behandlingsplan.

Uavhengig av hva slags lege du går til for migrenen, er det viktig at behandlingen vurderes regelmessig for å sikre at du får den beste behandlingen for deg.² En spesialist vil kunne hjelpe deg med å forstå hvordan du kan behandle migrenehodepine og håndtere migrenen mer effektivt.

Les mer om hvilke spørsmål du bør stille og hvordan du kan snakke med legen her.

Referanser

1. NHS Choices. Migraine – Overview. https://www.nhs.uk/conditions/migraine/ [Sist oppdatert: juni 2021]

2. MacGregor EA, Steiner TJ, Davies PTG. British Association for the Study of Headache Guidelines for All Healthcare Professionals in the Diagnosis and Management of Migraine, Tension-Type, Cluster and Medication-Overuse Headache Writing Committee: 3rd edition (1st revision); approved for publication, September 2010. Tilgjengelig på: https://www.bash.org.uk/wp-content/uploads/2012/07/10102-BASH-Guidelines-update-2_v5-1-indd.pdf [Sist åpnet: juni 2021]

Fastlegen kan henvise deg til en migrenespesialist eller nevrolog hvis:¹

• Legen er usikker på hva som er riktig diagnose for deg eller hvis det er mistanke om en mindre vanlig form for migrene
• Du har ulike typer hodepine
• Behandlingen fungerer ikke så godt for deg
• Migreneanfallene kommer oftere eller blir mer intense

Fastlegen kan eventuelt henvise deg til en migrenespesialist eller nevrolog if you personally request to see one.¹ Research has shown that many people living with migraine have unnecessarily low expectations of what they can achieve with treatment.² So, if your migraine is impacting your daily life and it has not been appropriately controlled by one or two preventive treatments, talk to your GP om muligheten for å bli henvist til en migrenespesialist. Det kan være nyttig å skrive en migrenedagbok, som du tar med til legetimen slik at legen og spesialisten vet hvor ofte og kraftige symptomene dine er.

Referanser

1. The Migraine Trust. Migraine Clinics. https://www.migrainetrust.org/living-with-migraine/seeking-medical-advice/migraine-clinics/ [Sist åpnet: juni 2021]

2. MacGregor EA, Steiner TJ, Davies PTG. British Association for the Study of Headache Guidelines for All Healthcare Professionals in the Diagnosis and Management of Migraine, Tension-Type, Cluster and Medication-Overuse Headache Writing Committee: 3rd edition (1st revision); approved for publication, September 2010. https://www.bash.org.uk/wp-content/uploads/2012/07/10102-BASH-Guidelines-update-2_v5-1-indd.pdf [Sist åpnet: juni 2021]

Forebyggende behandling skal redusere hyppigheten og/eller styrken på hodepinen. Det omfatter som regel legemidler, men det handler også om å ta sunne valg, en såkalt endret livsstil ved migrene, som å stresse mindre, spise sunt og få nok søvn.^1,2

Forebyggende behandling brukes til å stanse migreneanfall før de starter. Disse legemidlene tas regelmessig, også når du ikke har migreneanfall. Forebyggende behandling vil som regel blir vurdert av legen hvis du har mer enn fire migreneanfall i måneden.³

Noen legemidler som brukes til forebygging av migrene, ble utviklet til behandling av andre (ikke-migrene) helselidelser. Eksempler på slike legemidler som nå brukes til å forebygge migrene, er:³

• Blodtrykkssenkende legemidler
• Antidepressiva
• Antiepileptika
• Injiserbare nevrotoksiner

En kategori migrenebehandlinger som kalles CGRP-hemmere (kalsitonin genrelatert peptid), er utviklet spesielt for å forebygge migrene.⁴

Les mer om hvordan du kan forebygge migrene og om behandling av migrene.

Referanser

1. Pringsheim T, Davenport W, Mackie G, et al; Canadian Headache Society Prophylactic Guidelines Development Group. Canadian Headache Society guideline for migraine prophylaxis. Can J Neurol Sci. 2012; 39(2 Suppl 2): S1–59.

2. NHS Choices. Migraine – Prevention. http://www.nhs.uk/Conditions/Migraine/Pages/Prevention.aspx [Sist åpnet: juni 2021]

3. Migraine action. Migraine Treatments and Therapies – Preventative Treatments. http://www.migraine.org.uk/information/treatments-and-therapies/preventative-treatments/ [Sist åpnet: juni 2021]

4. Russo AF. Calcitonin gene-related peptide (CGRP): a new target for migraine. Annu Rev Pharmacol Toxicol. 2015; 55: 533–552.

Selv om mange ønsker å vite hvordan de kan forebygge migrene, er det ikke alle som bruker legemidlene slik legen har foreskrevet. Det er mange årsaker til at enkelte ikke alltid bruker legemidlene – en hektisk livsstil kan gjøre det lett å glemme å ta tabletter eller motivasjonen til å fortsette å ta legemidlene kan synke hvis du føler at det ikke hjelper.¹ Det er imidlertid veldig viktig at du tar foreskrevne legemidler nøyaktig slik legen eller migrenespesialisten har fortalt deg siden det er den eneste måten de kan avgjøre om legemidlet passer for deg eller om du må prøve et annet alternativ. Dette skyldes følgende:

• Noen gang tar det litt tid før du merker full effekt av et nytt legemiddel. Hvis du ikke tar det som foreskrevet eller slutter for tidlig, kan du gå glipp av at migrenen avtar.^1,2
• Migrene er høyst individuelt, og derfor vil noen forebyggende legemidler først ha effekt etter et visst antall doser. Disse legemidlene forutsetter at du finjusterer doseringen over tid. Hvis du ikke bruker legemidlet som foreskrevet, kan det bli mye vanskeligere å finne den optimale dosen.^1,2
• Migrenesymptomene kan utvikle seg over tid. Hvis du ikke bruker legemidlet som foreskrevet, vil det ikke fremkomme klart om disse endringene skyldes effekten av behandlingen eller ikke.^1-3

Sørg for at du vurderer behandlingen regelmessig med legen, og hvis du føler at behandlingen ikke fungerer, er det viktig at du snakker med legen om dette. Det å skrive migrenedagbok i for eksempel en app, kan gjøre det enklere for deg og legen å forstå hvordan behandlingen fungerer og hvordan du kan forebygge migrene. Det kan dessuten være et nyttig verktøy til å identifisere andre behandlingsalternativer som kan fungere bedre for deg.

Referanser

1. Pringsheim T, Davenport W, Mackie G, et al; Canadian Headache Society Prophylactic Guidelines Development Group. Canadian Headache Society guideline for migraine prophylaxis. Can J Neurol Sci. 2012; 39(2 Suppl 2): S1–59.

2. MacGregor EA, Steiner TJ, Davies PTG. British Association for the Study of Headache Guidelines for All Healthcare Professionals in the Diagnosis and Management of Migraine, Tension-Type, Cluster and Medication-Overuse Headache Writing Committee: 3rd edition (1st revision); approved for publication, September 2010. https://www.bash.org.uk/wp-content/uploads/2012/07/10102-BASH-Guidelines-update-2_v5-1-indd.pdf [Sist åpnet: juni 2021]

3. Headache Classification Committee of the International Headache Society (IHS). The International Classification of Headache Disorders, 3rd edition (beta version). Cephalalgia. 2013;33:629–808. Også tilgjengelig på https://www.ichd-3.org/1-migraine/ [Sist åpnet: juni 2021]

Når du leser eller snakker om forebyggende behandling, har du kanskje lagt merke til at det brukes ulike begreper, slik som «profylaktisk», «beskyttende», «preventiv» og «forebyggende». Selv om dette kan være forvirrende, så betyr alle disse ordene det samme og refererer rett og slett til metoder som skal redusere hvor mange migreneanfall du får.

Legen din vil som regel vurdere forebyggende migrenebehandling hvis du har mer enn fire migreneanfall i måneden.¹ Noen retningslinjer for behandling av kronisk migrene anbefaler at forebyggende behandling bør vurderes hos personer som har tre eller flere kraftige migreneanfall i måneden og som ikke responderer så godt på akutt behandling, men legen din vil avgjøre dette basert på dine individuelle behov og omstendigheter.² Retningslinjene anbefaler at forebyggende behandling også vurderes hos pasienter som har kraftige eller langvarige symptomer forbundet med migrene, selv om anfallene er forholdsvis sjeldne.²

Noen eksperter mener også at forebyggende migrenebehandling bør vurderes i følgende tilfeller:²

• Hos personer der migreneanfallene fortsatt har stor påvirkning på hverdagen deres selv om de bruker legemidler til akutt behandling og reduserer livsstilsbaserte triggere
• Hvis migreneanfallene kommer så ofte at pasienten risikerer å få hodepine forårsaket av overforbruk av legemidler (hodepine etter overforbruk av legemiddel)
• Hvis den forebyggende behandlingen foretrekkes av pasienten og anbefales av legen basert på en faglig klinisk vurdering
• Hos pasienter som ikke kan ta legemidler til akutt behandling på grunn av bivirkninger, eksisterende lidelser eller som tar andre legemidler som kan påvirke akutt behandling

Les mer om hvordan du behandler migrenehodepine og annen behandling av migrene.

Referanser

1. Migraine action. Migraine Treatments and Therapies – Preventative Treatments. http://www.migraine.org.uk/information/treatments-and-therapies/preventative-treatments/ [Sist åpnet: juni 2021]

2. Pringsheim T, Davenport W, Mackie G, et al; Canadian Headache Society Prophylactic Guidelines Development Group. Canadian Headache Society guideline for migraine prophylaxis. Can J Neurol Sci. 2012; 39(2 Suppl 2): S1–59.

Det kan være utrolig frustrerende å føle at det foreskrevne legemidlet ikke fungerer for deg. I så fall er det veldig viktig at du ikke bare gir opp, men heller diskuterer symptomene med legen eller en migrenespesialist. Husk at det kan ta tid å finne riktig behandling og riktig dosering.

Glem ikke at det finnes ulike typer forebyggende legemidler og at de fungerer på ulike måter. Migrene er helt individuelt: Hvis ett legemiddel ikke fungerer for deg, kan et annet ha god effekt. Legen eller migrenespesialisten kan anbefale at du bytter forebyggende legemiddel hvis én eller flere av følgende gjelder deg:^1,2

• Det gir ikke den symptomlindringen du trenger
• Du får bivirkninger av behandlingen
• Du har fått en lidelse som kan påvirke hvordan behandlingen fungerer for kroppen din
• Du må ta legemidler for en annen lidelse som kan påvirke det
• Du synes det er vanskelig å følge doseringsplanen

Husk at enkelte legemidler ikke er trygge under graviditet, så du må fortelle legen eller migrenespesialisten det øyeblikkelig hvis du er gravid eller planlegger å bli det.¹

Det å skrive migrenedagbok kan hjelpe deg og legen med å se hvor godt behandlingen fungerer.²

Les mer om behandling av migrene.

Referanser

1. MacGregor EA, Steiner TJ, Davies PTG. British Association for the Study of Headache Guidelines for All Healthcare Professionals in the Diagnosis and Management of Migraine, Tension-Type, Cluster and Medication-Overuse Headache Writing Committee: 3rd edition (1st revision); approved for publication, September 2010. https://www.bash.org.uk/wp-content/uploads/2012/07/10102-BASH-Guidelines-update-2_v5-1-indd.pdf [Sist åpnet: juni 2021]

2. Pringsheim T, Davenport W, Mackie G, et al; Canadian Headache Society Prophylactic Guidelines Development Group. Canadian Headache Society guideline for migraine prophylaxis. Can J Neurol Sci. 2012; 39(2 Suppl 2): S1–59.

Selv om det kan være en viktig måte å behandle migrene på, kan regelmessig bruk av legemidler til behandling av migrenesymptomer forårsake «hodepine etter overforbruk av legemiddel». Leger kalte tidligere slik hodepine for legemiddelfremkalt hodepine, hodepine etter misbruk av legemiddel eller reaksjonshodepine.¹

Det er viktig at du vet hvordan du blir kvitt migrene ved å følge behandlingen du har fått anbefalt. Hodepine etter overforbruk av legemiddel kan påvirke smertelindringen du får av behandlingen. Hvis du bruker legemidler jevnlig til å lindre hodepinesymptomer og du har hodepine i 15 dager eller mer i måneden, kan legen vurdere at overforbruk av legemiddel er årsaken til den ukentlige eller daglige migrenen.¹

Hvis du selv mistenker hodepine etter overforbruk av legemiddel, er det viktig at du snakker med legen om det snarest mulig i stedet for bare å stanse behandlingen, og det er det flere grunner til:^2,3

1. Mengden legemiddel som klassifiseres som «overforbruk» varierer fra legemiddel til legemiddel, og noen personer er mer sårbare enn andre. Legen vil ta hensyn til alle faktorer og lage en handlingsplan som sannsynligvis vil hjelpe deg
2. Overforbruk av legemiddel kan tyde på at legemidlene du bruker nå, ikke gir deg god nok kontroll over migrenen, og du kan ha behov for forebyggende behandling
3. Hvis du allerede får forebyggende behandling, kan legen anbefale å stanse eller endre legemidlet for å øke sjansen for effekt

Husk at hvis du bruker smertestillende for andre lidelser (for eksempel ryggsmerter), kan dette også forårsake hodepine etter overforbruk av legemiddel, så det er viktig at du snakker med legen om alle legemidler du bruker.

Referanser 

1. Headache Classification Committee of the International Headache Society (IHS). The International Classification of Headache Disorders, 3rd edition (beta version). Cephalalgia. 2013; 33: 629–808. Også tilgjengelig på https://www.ichd-3.org/1-migraine/ [Sist åpnet: juni 2021]

2. MacGregor EA, Steiner TJ, Davies PTG. British Association for the Study of Headache Guidelines for All Healthcare Professionals in the Diagnosis and Management of Migraine, Tension-Type, Cluster and Medication-Overuse Headache Writing Committee: 3rd edition (1st revision); approved for publication, September 2010. https://www.bash.org.uk/wp-content/uploads/2012/07/10102-BASH-Guidelines-update-2_v5-1-indd.pdf [Sist åpnet: juni 2021]

3. Pringsheim T, Davenport W, Mackie G, et al; Canadian Headache Society Prophylactic Guidelines Development Group. Canadian Headache Society guideline for migraine prophylaxis. Can J Neurol Sci. 2012; 39(2 Suppl 2): S1–59.

Det kan være frustrerende når migrene avfeies med «bare hodepine». Nå som du har lest noen vanlige spørsmål om migrene, kan du se videoen vår om vanlige myter og misforståelser om lidelsen, i tillegg til hvordan det virkelig er å leve med migrene.